Nesten verdenspremiere

Bare én eneste gang tidligere har dette nyskapende stykket for brassband og symfoniorkester vært framført, og det var ikke hvor som helst, men i Royal Albert Hall i London under de berømte BBC Proms i 2022. Da var det The Tredegar Band og BBC National Orchestra of Wales som framførte dette store verket. 

Det er ingen tilfeldighet at det var akkurat disse to ensemblene som sto for verdenspremieren ettersom komponisten, 40 år unge Gavin Higgins, er Associated Conductor for orkesteret og «Tredegar holder til rett nede i gata», som han fortalte da vi snakket med ham på Zoom. 

Gavin Higgins forteller med entusiasme under Zoom-møtet vi hadde. Foto: Aina Løhre

Higgins kommer til Stavanger for å delta på prøver og selve konserten den 21. september. Vi slo av en prat med ham på nettet i forkant fordi vi var nysgjerrige på å få vite mer om dette spennende stykket hvor brassbandet denne gang skal sitte i den innerste sirkelen på Stavanger Symfoniorkester sin torsdagskonsert.  

Hvordan stykket ble til

Hvordan har så reisen frem til å kunne komponere dette stykket vært, undret vi.

– Jeg var bare 3 år første gang jeg holdt en kornett i hånden. Jeg husker ikke å ha lært å spille, for jeg har alltid spilt. Og hele min familie spilte også i korps. Jeg vokste opp i Forest of Dean, i et typisk gruvesamfunn der brassband var en naturlig del av DNAet til alle oss som bodde der. Brassband (som gruveeierne finansierte for å holde arbeiderne unna politikk og fagforeninger, red.anm.) var noe man var stolt av, og de var ofte å se og høre på TV.  Jeg har beholdt min lidenskap for brassband og korps, mens korpsenes rolle og synlighet i samfunnet for øvrig synes å ha blitt mye mindre de senere årene.  Jeg begynte egentlig på stykket da jeg var mye yngre, men hadde da ikke evner og ferdigheter til å klare å skrive stykket. Bare det å få alt inn i et partitur er svært vanskelig, forteller komponisten.

Men da Higgins hadde etablert seg som komponist og arbeidsgiveren, The BBC Orchestra of Wales, spurte om det var noe han hadde lyst til å komponere, fikk ideen liv igjen. Og dermed ble Concerto Grosso til.  

Brassbandet får skinne

– Meningen i en Concerto er å vise fram solister. I mitt stykke får brassbandet lov til å skinne og musikerne i brassbandet får være solister og vise fram det musikalske spekteret som brassbandene er kjent for. Det å se tilbake og samtidig se framover er hovedtema for stykket, forteller komponisten.  

Stykket er delt i to hoveddeler.

Del 1 består av tre satser med navnene Island, Coal og Class. Dette reflekterer den opprinnelige brassbandbevegelsen, et tilbakeblikk. 

Del 2 består av to satser. Fjerde sats heter Sentimental Music og henspiller på den sentimentale delen av brassband-repertoaret som fortsatt spilles i dag; hymner og vakre melodier. Femte og siste sats heter Contest Music. Dette viser til at dagens brassband i stor grad er opptatt av å konkurrere og at konkurransemusikk ofte handler om å vise fram det ekstreme et brassband kan gjøre, både med solister og i samspill.  

Utfordringer

Et brassband spiller vanligvis ikke stykker på 40 minutter sammenhengende – det er bare én av utfordringene med å gjøre dette stykket. For orkesteret blir det lengre avstander mellom dirigent og musikere, og kanskje også mye mer lyd på prøvene enn man er vant til. 

At det er utfordrende bekrefter også Stavanger Brass Bands principal Frank Braafhart. En ting er det store antallet musikere som skal få plass på scenen samtidig, en annen ting er instrumentenes og ensemblenes særegenheter. Timingen er annerledes for strykeinstrumenter og messinginstrumenter. Et orkester ligger ofte litt bak dirigenter ettersom strykere har naturlig forsinkelse i selve produksjonen av tonene. For et korps som ofte konkurrerer er det jo stikk motsatt. For å vinne konkurranser må man spille eksakt “ på pinnen”. Higgins påpeker: – Å få det helt tight er en av de største utfordringene. 

Brassband som hobby 

Frank Braafhart kunne like gjerne sittet i ytterste ring som solotrompetist i SSO på Higgins sitt stykke, men for oss i Stavanger Brass Band var det heldigvis ikke bruk for alle 3 orkestertrompetistene. Dermed er det han som kommer til å sitte på konsertmesterplassen i brassbandet under konsertens første halvdel den 21. september.

Frank Braafhart med Stavanger Brass Band under Siddis Brass 2022. Foto: Hans Lie/Siddis Brass

For ordens skyld tillater vi oss å nevne at når samspillet mellom Stavanger Symfoniorkester og Stavanger Brass Band er over og publikum får en pause for å strekke på beina og diskutere opplevelsen, skifter Frank fra brassbandets smoking til orkesterets antrekk og gjør seg klar for å være solotrompetist resten av konserten.

Vi er nysgjerrige på hvor Franks engasjement for brassband kommer fra? Det viser seg at det var farens forkjærlighet for brassband som var med på å lede Braafhart mot en trompetkarriere. Faren kom jevnlig hjem og hadde med kassetter med opptak av Black Dyke Mills Band, Sellers Engineering Band og andre toppkorps på 70- og 80-tallet. Han kjøpte seg også en Besson-kornett i London i 1972. Denne kornetten arvet Frank, og den ble det spilt mye på!

– I Stavanger Brass Band kan jeg dyrke min hobby, som er (...) brassband. Det er veldig gøy å spille i Stavanger Brass Band, smiler Frank, og fortsetter: – Det som også er fint i tillegg til å være annerledes enn å spille på jobb er at man bruker lengre tid på prosessen fram til konsert i korpset. Man får tid til å utdype materialet, til å foredle i ukesvis, i motsetning til i orkesteret hvor man har mye mindre tid på å la materiale utvikle seg før konsert.

Håper publikum liker stykket

Da verket ble fremført i Royal Albert Hall i London for et år siden ble det tatt svært godt imot, og verket har vunnet to prestisjefylte priser, Royal Philharmonic Society Award og Sky Arts Classical Music Award.

Vi er selvsagt spente på hvordan Stavanger-publikummet vil ta imot verket.

– Jeg ville at folk som ikke hadde hørt noe særlig på brassband skulle få en smak på hva brassband faktisk kan gjøre, og vise fram den store klangen et brassband på øverste nivå kan produsere. Og, når et publikum som liker klassisk musikk endelig får høre et godt brassband, er jeg sikker på at de vil elske det!, sier en entusiastisk Gavin Higgins.

Frank Braafhart er heller ikke i tvil om at publikum vil elske det.

– Stykket er unikt i og med at det er ekte crossover mellom to institusjoner som går inn i hverandres verden, avslutter SSO-trompetisten som vi også får høre i Rimskij-Korsakovs Sheherazade på konsertens andre halvdel.